På fødestua!!! Ciara 09.09.08

viv

våknet tidlig på morraen igår av noen lyder i det andre rommet og i forfjamselse så skjønte jeg at Vivian hadde begynt å få rier! hun hadde skikkelig vondt stakkar! det var søren ikke langt mellom riene!! vet ikke jeg 10 min da.. plutselig går vannet og det er BITTELITT panic. Patrick våkner til han og, og ingen riktig vet hva vi skal gjøre. begge to stresser egentlig med å finne ut hva hun skal ha i den himla sykehusbagen, som egentlig er ganske komisk når jeg tenker på det nå. Vivian mente det ikke var nødvendig å ringe sykebilen men sta som jeg er gjørde jeg det, og hørtes sikkert LITT panic ut til dama i andre enden. Jeg skjønte ikke hvorfor ho gnålte så og spurte om en hel haug med spm når hun burde få av gårde den ambulansen heller, men ho hadde jo selvfølgelig gjort dette mens ho spurte meg ut, noe ikke jeg klarte å tenke meg til i farta! så litt cred skal de ha de der på 113 sentralen! ;)

Vi kom oss til sykehuset med ho, og Pat stakkar som ikke skjønner et kløyva ord norsk, for han er fra Manchester, ble jo snakka til og stressa rundt av ambulanse folk, sykesøstre og jordmor, som ABSOLUTT ikke forstod at han var engelsk under hele fødselen! still don't tror jeg! følte så synd på han og oppi alt.

når vi kom til sykehuset var riene 3-4 min mellomsrom. og det var no time for epidural for ho var for langt på vei og fødselen var igang!! herreguuuud, hun måtte føde uten noenting!!!! 
jeg sa til Viv at ho måtte bare forlange det når vi kom til sykehuset, selv om de mener det er 'best' å føde så naturlig som mulig!! tenk deg da!! uten!!!??? æææææh!!! men da var det for seint og det eneste ho fikk var lystgass!

stakkar Vivian var den tøffeste jeg har sett ever, men steike. det var over på ca quarter!!!! man så bare hodet dritlenge og så plutselig så bare svusj and slide så lå ho der på 'borde' og jeg lurte lissom på om ikke det var noen som skulle ta ho opp!!! Tida står nok mer stille da enn normalt tror jeg!!

De gav saksa til Pat og han fikk cut the cord og så slang de ei blodig lita jente opp på brystet til Viv. eller ho fikk vel noe sprøyte og sånn først. men de veia ho ikke før ho hadde spist en stund, noe jeg synes var litt rart.. de legger jo på seg ganske for de der!

fikk bare tatt noen mobil bilder for jeg klarte jo å glemme det i stressinga!! skal få de opp her senere.

Ciara var bare nydelig!!! vanligvis synes jeg ikke nyfødte babyer er det!!! ser jo ut som skrukkete gamle menn, men ho her var lissom ikke det. kanskje jeg er litt upartisk siden det er ungen til venninna mi, men allikevel.
ho hadde masse mørkt hår og mørkeblå øyner som kommer mest sansynlig til å bli brune. hun var hvitere i huden enn jeg hadde forestilt meg, men de mørkner visst litt etterhvert.
Mulattunger, eller mulatter generelt er bare det vakreste jeg vet!!!!!!

etter fødselen tok jordmora og gratulerte mora Vivian, faren Pat og tanta Christine!! :) weeee... I'm an aunt!!!
hun sa vi hadde vært veldig flink med det vi hadde gjort og det så ikke ut somk vi hadde panikk i det hele tatt!! jeg bare whaaaat!! full panic hos meg jo!! har jo aldri vært med på noe sånn før!!!
det var scary som bare juling, og jeg fatter ikke hvorfor ho ikke var mer forbanna og tok det mer ut over Pat enn det ho gjorde!! Tror jeg hadde forbanna hele mannen min om jeg hadde ligget der å født!!!!!  nå har jeg angst for det der asså!! skal JAFFAL ha epidural og alt som er. ingen naturlig fødsel her i gården nei. let me be unconsious for all I care!!!

fikk holde Ciara etterhvert, og jeg følte jeg hadde porselen i armene mine!!! ho er så nydelig!!
kom noen tårer ja. både for det lille nurket som var så nydelig og bare hele opplevelsen og hva jeg selv kunne hatt her idag. det skulle/kunne ha vært meg der for ca 1 mnd siden på den fødestua! Vet ikke helt åssen jeg føler om det nå. blandede følelser..
å bringe barnet opp alene var ikke noe jeg kunne forestille meg i det hele tatt, så derfor ble det min avgjørelse 8 februar. jeg føler at barnet skal få ha en far og en mor som er gla i hverandre og er der for den hele veien.. om situasjonen blir anderledes etterhvert, så skjer det som skjer, men jeg vil ikke si det er noe bra utgangspunkt å starte ut med. hadde jo fått helt panikk hadde det vært bare meg og ungen. vil heller ha barn når jeg kan føle emg som ei mor til barnet og ikke mer som ei storesøster for at jeg egentlig ikke er klar for det og må ha såpass mye hjelp av foreldrene mine til den. nei.. det var bare ikke rett der og da. jeg tror på at man bør få gjort en del av det man vil i livet først om det er det man ønsker. og det gjør jeg. MEN.. having said that... det var den værste tida ever og jeg trodde aldri jeg skulle kunne klare å ta valget, men jeg følte i tillegg presset og trusler fra faren så det hjalp nok på, for å si det sånn. gjorde det ekstra vanskelig at jeg fremdeles var glad i faren til 'barnet' mitt, men fader heller, jeg skal hvertfall ikke bære fram et barn bare for å 'holde på' typen min!  det er altfor mange som gjør det og det er bare sykt!! jeg ventet helt til the bitter end med å ta avgjørelsen, og jeg var nesten 13 uker på vei... 12 uker er max grensen. og det begynte å vise på meg og jeg kjente fosteret inni meg når jeg tok på mangen. sykt!
så dette er ikke noe å spøke med og det føkker deg opp real good. jeg tenker mye på han idag.. vet ikke hvorfor ejg tror det ville blitt en gutt men jeg bare gjør det.. jeg gav han til og med et navn. navnet jeg skulle bruke på min første gutt men nå kan jeg ikke bruke det.. vil helst ikke si hva det var her.. det er ikke sånn at man går og tenker på det hele tida men det kommer opp plutselig og så kan man bli helt moodswingy og rar. det samme sier venninner som har tatt abort så det er visst noe som kommer med,..

poenget er at det er mange som sier, ja, hadde jeg blitt gravid nå så hadde jeg bare tatt abort!!! jeg hører det fra yngre jenter og venninner på min egen alder hele tida føler jeg og jeg kjenner jeg blir nesten forbanna for må du ta den avgjørelsen så skal du kjenne hvor hardt det er!!
og jeg var igrunnen en av de som sa akkurat det samme som de... jaja.. shit happens.. det er ikke så farlig, man kan jo bare ta abort lissom!! men til og med jeg ble plutselig voksen når jeg måtte sette meg inn i alle slags seriøse tanker og beslutninger! og alle kommer med rå og vil ditt beste.. men det eneste man kan gjøre, tror jeg, er å kjenne på sin egen magefølelse og følge sitt hjerte.. samtidig!

Gratulerer til din vennine:)Men Herregud!! Snakk om å sette faren til ditt barn i offentlig gapestokk. Brutalt å lese om hvor lenge du ventet også...

Skrevet av: Susanne

10.sep.2008 18:30

gapestokk ja.. han fortjener nok inget mindre... dette var ikke halvparten en gang. orker ikke skrive (eller tenke på en gang) alt han fikk seg til å gjøre i denne tida!! så det er mer en fortjent, hvis du lurte på det.fikk ikke vite det før jeg var ca 10 uker på vei og fikk heller ikke time på sykehuset før 2 uker etter, noe som er helt sykt men det sier bare noe om hele systemet.. derfor fikk jeg ikke lang betenkningstid til å ta en sånn avgjørelse heller da, synes du det? sterkt!

Skrevet av: Christine

11.sep.2008 02:44

Trist at du hadde så kort tid på deg til å ta en så drastisk avgjørelse.. den vil prege deg resten av ditt liv.. Men så lenge du ikke følte det var rett der og da å bære det frem, så var det ikke det! Det finnes en grunn for alt, just stay strong, and let life go on! =) MEN, d jeg synes er rart, er at du ikke fikk time på sykehuset før 2 uker etter, når du var så langt på vei..normalt sett prioriterer sykehuset det som "hastesaker" da.. så her synes jeg det har urettferdig utover deg...tiden går jo så sent i en sånn situasjon, og selv om du må stå til ansvar for egne handlinger, så fortjener man menneskelig behandling, og alle kan trå feil en gang og to i livet.Du får ha masse lykke til videre i livet, og kose deg masse som tante!:)

Skrevet av: Katrine

11.sep.2008 16:56

Egentlig så er det vel fortjent i forhold til hvordan typen hennes behandlet henne da, SUSANNE!Vet veldig godt hvordan den følsen er, blir skikkelig fucka i hodet, og det går fortsatt ikke en måned uten at jeg tenker på hva som "kunne ha vært"...og det er 5 år siden min abort! Utrolig kjipt at det ble sånn for deg men en dag finner du drømmeprinsen som vet å sette pris på deg og det dere har skapt sammen..Kunne heller aldri tenkt meg å bli alenemor før ungen i det hele tatt hadde blitt født, og det er rett og slett patetisk med jenter som beholder ungen fordi de tror de kommer til å kunne holde på karen..og hva er vitsen med å leve på en illusjon når HAN antagelig ikke gleder seg over situasjonen..?Du virker som en smart jente, og alt løser seg for snille jenter vettu;)Grattis til venninna di btw! =)

Skrevet av: Hanne

16.sep.2008 22:41