"Confessions of Christine Lövendahl"

Da har jeg rett og slett fått diagnosen Dystymi. Det er visst en kronisk sjukdom og jeg synes det var kjempekjipt og finne ut av det. Skjønte jo det var noe galt og det er jo på en måte greit å få et navn på det men allikevel er det kjipt

Har drevet og googlet det her for å finne ut av behandlingsformer og alt. Gjorde meg klokere men samtidig veldig trist!

Dystymi psykiatrisk tilstand av senket stemningsleie, som inngår i de affektive syndromene. Dystemi er en lettere lidelse enn depresjon og kan beskrives som ?utspedd depresjon? av mer kronisk art. Personer med dystemi kan også rammes av sosial fobi.

Diagnosen dystemi settes når en pasient har vært nedstemt nesten hver dag under minst to år. Barn og ungdom kan i stedet være irritable i ett år. Den rammede personen skal dessuten ha minst to av følgende symptom:

• økt eller minsket apetitt
• økt eller minsket søvnbehov
• tretthet
• mindreverdsskjensler
• konsentrasjonsvansker og vansker med å fatte beslutninger
• håpløshetskjensle

Behandlingen motsvarer den som tilbys ved andre typer depresjon ? medisinering med antidepressive legemiddel og samtalebehandling. Ettersom dystemi er en langvarig sykdom må behandlingen gjennomføres under lang tid ? ofte flere år.

Andre sider om dystymi:

http://www.psychologyinfo.com/depression/dysthymic.htm

http://www.allaboutdepression.com/dia_04.html

http://no.wikipedia.org/wiki/Dystymi

http://www.pfizer.no/templates/NewsPage____1267.aspx

http://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=905931