"Confessions of Christine Lövendahl"

Som så mange andre så har jeg fulgt bloggen til Regine, fulgt kampen hennes, hennes tanker og utfallene etter cellegiftkurer og hele prosessen som følger etter at man får en slik diagnose.
Mange har noen nære eller bekjente som har fått den grusomme sykdommen. Min morfar Sigurd fikk dette og jeg fikk aldri møtt han, noe som jeg synes er veldig trist, spesielt siden mine eldre søskenbarn snakka så varmt om han.

At Regine delte erfaringene sine med så mange synes jeg er kjempeflott. Det er mange som er usikre på sykdommen, som kjenner noen som kjemper med dette men ikke vet hvordan man skal behandle personen. Pga av Regines blogg så 'ufarligjør' hun det med å snakke med noen som er syk. Man forstår at dette selvfølgelig er ei helt vanlig jente, med de samme følelsene og frykten som alle oss andre. Jeg tror nok det var godt for henne å dele og få tilbakemeldinger. Noen liker å snakke om det mens andre gjør ikke det. Det må vi og respektere. Ikke alle er like på dette heller.

Vil gjerne ønske hennes familie og venner de varmeste tanker. Regine var en veldig reflektert og en nydelig jente.