En ganske anderledes jul i år

Min jul har desverre blitt ganske trist, da min kjære mormor er veldig syk og sier selv at det går mot slutten. Hun er den som står meg aller nærmest utenom mine foreldre, og jeg er så utrolig gla i henne. Jeg har sittet hos henne hver dag i over en uke nå og hun blir bare værre.
Jeg lurer på om man kan føle på seg når slutten nærmer seg?
Det er kanskje egoistisk av meg å ville ha henne her lenger når hun er så dårlig og så lei. Hun har ikke spist på en uke stakkar og har fått helvetesild. Det værste er at ho er så redd, men samtidig virker det som at ho har funnet fred allerede,
Vi fikk hvertfall tatt farvel med ho alle sammen. Ho ba meg gå med rettferdighet og det skal jeg sannelig gjøre, (det er nok fra henne jeg har den: alle skal bli behandlet rettferdig og likt for svarte svingene-holdningen) og at jeg måtte få meg en fin familie. Jeg sa at jeg ville kalle et av mine barn opp etter henne og da ble ho glad. Hun sa at "Du har alltid vært så gla i meg du,Tine" Og det er helt rett.
Jeg vet at hun er gammel og dette er livets gang. Men allikevel så er det så ufattelig trist og jeg tror ikke jeg har flere tårer igjen å gråte.