"Confessions of Christine Lövendahl"

Fikk melding av ei fresh venninne av meg, Caroline Maria om at hun hadde skrevet om bl.a meg på bloggen hennes. Synes det var veldig bra skrevet jeg. Som hun sier så kan det kanskje virke støtende på noen, men jeg liker folk som sier det som det virkelig er. Det er desverre for få av disse. Spesielt her i bloggmiljøet:

"I dag sto jeg opp og sjekket blogglistene med stort iver, og jammen meg; tror alle landets toppbloggere har tatt innlegget mitt til etterretning, for i dag har jeg lest masse blogger med ekte sjel og som oppriktig byr på seg selv. True story! Not.

Jeg tråkker kanskje på tærne til en del bloggere ved å poste dette innlegget, men jeg har aldri vært kjent for å bevege meg smidig uansett. Hva skjedde med å speile virkeligheten som den faktisk er? De fleste jeg kjenner lever ikke sånn som en skulle tro utifra majoriteten av bloggene jeg kommer over. Bloggene som kun inneholder innlegg om perfekt sminke, kule restaurantbesøk og gratisprøver i posten.
Det er veldig fint med tips, jeg har brukt mange av de. Både shopping, mote og sminke, men jeg synes det blir veldig gjennomsiktig når en blogg som ligger under kategorien 'personlig' kun inneholder beskrivelser av hvor mye man kan om sminke og hvor langt de kan løpe på tredemølla. Det er bare ikke sånn hverdagen er for normale jenter. Hvem har råd eller tid til å drukne seg i sminke, eller telle antall forbrente kalorier på eclipse-maskina hele dagen? Ikke oss vanlige dødelige, vi må ut å tjene penger!  Greit, det er flott at de som har fått det til gjør det så bra, men jeg savner the real deal på andre områder også. Vi kan jo ikke alle være like flinke til å virke perfekte på blogg. Hvor blir det av dere som skriver om ekte heartbreak? Jentene som sitter hjemme alene en lørdagskveld og forspiser seg på taco eller smugkikker på datingsider fordi de er ensomme? Jentene som aldri får sminka til å ligge perfekt uansett hvilken oppskrift de har fulgt? Jentene som blir drita på byen, bootycaller halve Norge i fylla, men våkner opp ensom og det eneste de fikk med seg hjem er en halvspist kebab? De vil jeg gjerne lese om, for det er jentene jeg kan relatere til! Jeg driter meg ofte ut, og uansett hva jeg gjør så virker det som om jeg aldri klarer å holde meg til en plan. Viljestyrken er min er ingenting å skryte av, og det er heller ikke tålmodigheten. Håret mitt ligger aldri perfekt uansett hvor lang tid jeg bruker på badet, og når jeg sminker meg for å gå ut på byen ser jeg ut som en vaskebjørn før klokka er 11.

Min erfaring er at de fleste kjenner en sånn jente. Jeg mener, om alle virkelig var så perfekte som bloggene tilsier hadde vi jo kjent flere sånne jenter enn hun ene vi var misunnelige på gjennom hele ungdomsskolen. Hun med perfekt hår, perfekt hud, perfekt sminke og perfekt garderobe. Hun som kjenner alle som er verdt å kjenne, hun som kan alle triksene, hun som aldri har en bad hair day og hun som sikkert alltid fikk være Santa Lucia hvert år i barnehagen. Hun alle guttene var forelska i og som alltid var pen i tøyet (som mormor sier) og som hadde skjønt den riktige definisjonen av feminin i en alder av 8. Hun vi alle ønsket å være. Men pokker heller, alle kan da ikke ville være den jenta lenger, det er jo så utrolig gøy å ligge nærmere malen på Bridget Jones! Og selv om fyllenerver ikke er moro, er det derimot innmari festlig å le av hvor totalt tragisk man var på byen i dagen forveien mens man stapper trynet i godteskåla sammen med venninnene sine en klein søndag! Fyllenerver er til for og deles og pleies sammen med gode venner og masse humor.
Jeg vet ikke hva dere synes, men jeg synes det ser ut som jentene med krøllete bluse og grønske på buksa har hatt det mye morsommere enn hun som fortsatt har feilfri sminke på slutten av kvelden! Jeg heier på jentene som ser ut som de gjør hva de vil fordi de har LYST til det, og ikke fordi det ser fint ut for potensielle sponsorer.

Men, jeg kjenner en toppblogger jente, en som er ekte og ærlig. Christine heter hun, og hun inspirerer meg fordi hun er akkurat den hun er både på og utenfor blogg. Og guess what, hun er både pen, søt og snill selv om hun er seg selv. Det går nemlig an å ha utseende og brains selv om man ikke maler verden rosenrød hele tiden.

Så, nå lover jeg at jeg er ferdig med bloggetterlysningene mine for en stund, men jeg håper det kommer mange flere blogger som Christine sin!

Og til alle dere jenter som løper rundt i trusa og henger lapper dere har glemt at dere hang opp dagen derpå på døra til de kjekke guttene i oppgangen deres, (slik Christine en gang gjorde) hvor er bloggene deres? Her har dere en fan!

Her er bloggen til Christine, - hun som klarer å bli sponset selv om hun har en stor dose selvironi og er seg selv. Det kan jeg like!"