"Confessions of Christine Lövendahl"

Da har kroppen og hodet mitt tatt en aldri så liten break fra alt. I to døgn nå har jeg kun slumret inn og ut av drømmeland, blitt fôret, lest bøker og sett film. Noe annet har jeg ikke hatt energi til, og folk har jeg ikke orket å treffe i frykt for å hoste de ihjel. Jeg har til og med hørt ut som en guttunge i værste stemmeskiftet da stemmen bestemte seg for å si litt takk for seg i et par dager. Men nå går det bedre vet dere. Tror det var akkurat dette jeg trengte å gjøre. Bare la kroppen være nede for telling og ha skikkelig influensa, istedet for å presse seg til ting som man egentlig ikke orker og prøve å innbille seg at man ikke er så dårlig. Det har jeg gjort før maaange ganger og det eneste man oppnår med det er å bli enda mer syk, enda lengre i etterkant. Nå skal jeg ta meg et langt bad og komme ut av hiet mitt, for imorra begynner nemlig noe spennende for meg og dette må jeg være frisk og rask til. Will tell you tomorrow :D

Forutenom influensa og den slags kjedeligheter så må jeg bare si at jeg elsker høsten. Det er så koselig. Lange turer og innekos. Det er jo litt idyll med de orange bladene som faller på bakken. Er dere ikke enige?